Alle har et forhold
til Rune Rudberg.
Og da tenker vi overhodet ikke på
erotikk. Vi tenker på sangeren, entertaineren -
han som uten tvil har vært den
mest omsvermede (og da tenker vi fremdeles ikke
på erotikk) i norsk presse de siste
årene.
Det har oftest vært helt andre
ting enn musikk pressen har vært opptatt av når det
gjelder den lysluggede og blåøyde
artisten. For noen år tilbake var han for eksempel
rockepressens hatobjekt og hoggestabbe
- det var bent frem in å mobbe ham.
Men Rudberg er ikke den letteste i klassen
å mobbe. Og i dag er det faktisk han som
ler sist: Han er midt i et eventyrlig
comeback. Damene elsker ham mer enn noensinne
(det har de fleste for så vidt
gjort hele tiden) - men selv blant forståsegpåerne er han
plutselig blitt et ikon.
Rune ble født i Trøgstad
inn i en musikalsk familie. Han trådte sine barnesko i annen
etasje på Folkvang, det stedlige
ungdomshuset, hvor faren hans var vaktmester. Det er
således ikke til å undres
over at Rune fikk dansemusikken og miljøet rundt den inn med
morsmelken. Som treåring tok han
lampestøpselet ut av stikkontakten og brukte det
som mikrofon da han ga til beste sin
versjon av "Sleng en slant ned i brønnen" for alle
som gad å høre på.
På nattestid snek han seg ned på scenen i første etasje
og prøvde
ut instrumentene som stod der - etter
at de siste etternølerne var sendt hjem fra lørdags-
dansen.
Hans honorerte scenedebut på Kløfta
Kino, hvor han med orkesteret Midnight Shift
kunne kassere inn et astronomisk honorar
stort kr. 350,00 for sin første spillejobb. Her
vaklet han ustøtt rundt på
15 cm høye platåskohæler og gjorde seg absolutt fortjent
til
salæret.
Senere ble det en rekke band som reiste
land og strand rundt. Og så ble det Ut Mot Havet,
og livet skulle aldri bli det samme for
Rune Rudberg.
Noe sprenglærd skolelys har han
aldri pretendert å være, (…"og blåøyd har jeg
vel alltid
vært!") Han har selv kokettert
med det faktum at han kun har 9 års folkeskole på baken.
I følge Fredrik Skavlan trenger
man vel egentlig ikke mer. For hva er vel norsk grunnskole
mot Livets Skole?
I livets skole har Rune Rudberg gått
om igjen etpar klasser, noe han med et fandenivoldsk
glimt i øyet er den første
til å innrømme. Men det er kanskje slik at når ens livsfilosofi
forherliger øyeblikket - det å
så intenst leve i nuet at selv morgendagens eventuelle
ubehagelige konsekvenser plasseres i
baksetet - så må man være forberedt på å
gå på
en smell nå og da.
"Jeg er kanskje ikke stolt av alt jeg
har vært med på", erkjenner Rudberg. Men skulle han ta
ansvar for alt det som pressen har klart
å henge på ham i årenes løp, ville det bære
galt av
sted. Han er verken biltyv eller slåsskjempe
- i verste fall har han en egen evne til å plassere
seg selv på feil sted til feil
tidspunkt.
Om dette har han skrevet en sang på
den nye platen:
"Du veit At Det Er Sant (For Du Leste
Det i Se Og Hør").
Den belyser hans eget syn på
saken ganske ettertrykkelig.
Og de tusen damene? Er det et tall -
eller er det en formulering? Se, det har han også valgt
å kommentere i en av de nye sangene:
"1001 - 1002 - 1003". Snakk om å ta i bruk lignelser!
En annen myte er det også fristende
å slå sprekker i - den at Rudberg musikalsk sett er et
industriprodukt satt til å fronte
et sett med kalkulert popmusikk fra kommers-pop'ens
bakværelser. Det er milevis fra
virkeligheten.
Visste du for eksempel at Rune Rudberg
er en svært kapabel gitarist? Han håndterer såvel
akustiske som elektriske gitarer med
en selvskreven suffisanse som ville få de fleste Nashville-
legender til å bukke ærdødig.
Eller er pressen klar over at samtlige
tolv låter på den nye platen er komponert av ham selv?
Med et par unntak står han også
for tekstene selv. OK, kanskje rynker de på nesen av noen
av dem i Bokklubbens Lyrikkvenner, men
så da? Så lenge det finnes titusener som finner
mening og livsvisdom i dem, er det da
noe å pirke på?
For aller første gang står
han også som co-produsent for sin egen plate, et ansvar han har
tatt meget alvorlig. Sammen med ringreven
Morten Nyhus har han skapt et luftig og sprelsk
lydbilde som bærer preg av vaskeekte
musikalske prestasjoner, så fjernt fra moderne musikk-
datamaskiner at det er en lutter glede
å høre på. Platen er blitt til over en 6 måneders
periode
i Gjøvik Lydstudio.
Joda, Rune Rudberg ler sist, han. Fra
å være utstøtt i det ytterste mørke, opplever
han i dag et
heidundrende comeback som faktisk er
et sosiologistudium verdig: Han er høstens vinner på
TV-fronten, med hele syv TV-programmer
i platens lanseringsfase - deriblant alle de mest
prestisjefylte. Og hvem andre i høst
er tilgodesett med dobbeltside i lørdags-VG og fem siders
reportasje i Dagbladets Magasinet? "Jeg
er faktisk god venn med alle mine eks'er", uttaler han.
Nå har han vært aleneboer
i et helt år - ny pers! uttaler han med et snev av stolthet i stemmen.
Det aller siste er allikevel at han nettopp
- og da mener vi nettopp! - har funnet den STORE
kjærligheten og skal om kort tid
flytte sammen med henne.
Så skal det jo bli interessant
å se om det er Se og Hør eller KK eller Nettavisen som klarer
å få
snappet opp hva hun heter, denne gangen.
Tylden & Co. 06.11.2000
presseavd.
tlf. 23401000
fax 23401001
mail anne@tylden.no
