Barnefødt i Sauda mellom fjord og stupbratte
fjell, oppvokst som guttejente inneklemt mellom en eldre
og en yngre bror med sterk vilje og kraftfulle meninger,
og besatt av utferdstrang og utpreget nysgjerrighet på både
livet og verden. Vigdis Eidsvåg er en moden
kvinne som er mørk og mjuk og som har solid bakgrunn for
egne meninger.
Hun er ikke det man vanligvis kaller for pen, men hun er
like vill og vakker som de fjelltoppene hun vokste opp
under. Øynene er like blå som det havet som hun alltid
lengtet etter. ("Mor er født ut i havgapet, og har
aldri falt ordentlig til ro inni trange fjorder.")
I en verden hvor kvinnelige platedebutanter knappest er
fylt sytten når de skysses rundt fra radiostasjon til
radiostasjon for å snakke meningsfylt om sine dype
tekster (helst på engelsk)fra et langt og erfaringsrikt
liv gud hjelpe oss slik en vanskelig oppvekst en
del av dem må ha hatt fremstår Vigdis Eidsvåg
som noe av en anakronisme. Alenemor til 3 voksne gutter,
hyppig benyttet visesanger og kåsør for oljedirektører
og finansinstitusjoner, nyuforelsket noen-og-førti-år
gammel og på vei til å bli innvandrer til landets
hovedstad for første gang i sitt liv, er hun
. skal
vi si en annerledes førstereisjente på
platemarkedet.
Hennes debutplate, "Mørk og mjuk",
utgitt på selveste kvinnedagen 2003, er noe så sjeldent
som en samling magiske melodier og tekster, tolket med en
djerv og livserfaren, men samtidig nådeløs naken nøkternhet
og stil. Det skinner i perlemor, det blinker i solstråler
på åreblad, men stillheten når platen er ferdigspilt
er nesten intens.
I tillegg til egne tekster, har Bjørn Ljung, Gunnar
Roaldkvam og Ingvar Moe bidratt på tekstsiden,
mens melodiene er skrevet av den eminente Sauda-musikeren
Magnar Birkeland. Og ikke minst: Per Hillestad
har produsert, en produksjon som er noe av det lekreste
man har hørt i nyere tid.
Kristian Valen (jada, han der ja) og Jan Ingvar
Toft (ex-vokalist i Vamp) bidrar i duetter,
mens det musikalske tonefølge er nennsomt ivaretatt av
noen av våre ypperste studiomusikere i Stavanger og Oslo:
Bernt Rune Stray og Børge Petersen Øverleir
på gitarer, Gulleiv Wee og Tom Erik Antonsen
på bass, Magnar Birkeland og Torjus Vierli
på tangentinstrumenter, foruten Annbjørg Lien på
nøkkelharpe og Marian Lisland på kor. Det er
ikke ofte man setter på en ny plate for første gang og
det langsomt går opp for en at man er iferd med å
oppdage en ny klassiker. Mørk og mjuk er en slik
plate.
- Jo da, jeg har stått på barrikadene mye i mitt
liv, sier Vigdis Eidsvåg. I ungdommen, i Sauda, sto hun
på fabrikkarbeidernes side. Hun har talt kvinnens sak,
hun har i det hele tatt viftet mye med røde flagg.
Men man blir jo rundere i kantene etter hvert som
årene går, smiler hun lurt. Men: Det er en ting jeg
aldri har tålt i hele mitt liv, og det er urettferdighet.
Uansett hvem den måtte gå ut over.
Vi for vår del har lyst til å legge til at en virkelig
blodig urettferdighetville være at Vigdis Eidsvågs
bemerkelsesverdige platedebut ikke blir omfavnet av hele
Norge. Vi nordmenn er noen underlige skapninger, men på
sett og vis så har vi alle fortjent denne platen.
|