De debuterte med en versjon av "Gjest Bårdsen" som gikk på skinner og som i dag er anerkjent som et høydepunkt i norske gitar-instrumentaler fra denne epoken. Og det sier faktisk ikke så riktig lite. Det var også den eneste singelen bassisten Reidar Grindalen spilte på.

Inn i undertegnedes liv kom de med single nummer 2. Min far hadde nettopp kvittet seg med sin siste såkalte "rubelpurke" – disse hersens stygge østeuropeiske bilene nordmenn, på grunn av importforbud, måtte nøye seg med i etterkrigs-årene. Borte var den klumpete Pobeda’en. Inn kom en skinnende, lyseblå Ford Zodiac. Jeg husker fortsatt registreringsnummeret: F 22122.

Samtidig drev pappa en musikkside i lokalavisa Fremtiden. Han kjente Jörg Fr. Ellertsen, som nettopp hadde startet sitt eget plateselskap ved navn Troll. Ellertsen begynte å sende plateutgivelsene sine til pappa, som videre befordret dem til sin pop-interresserte 8 år gamle sønn. En av de første platene jeg fikk var med en gruppe som het Zodiacs. Samme navn som den flotte Ford’en!

Dermed hadde jeg fått min første favorittgruppe, uten å ha hørt en tone av dem. Da jeg spilte plata, ga jeg blaffen i hele bilen. Zodiacs låt kjempetøft i mine ører og ble herved favorittgruppa mi – på grunn av musikken. Det var gruppas single nummer 2, "Sov dukkelise"/"The pearls" som tente meg. Og fra nå ble alle plateutgivelser med Zodiacs nøye registrert.

Petter Anton Moe hadde overtatt bassen og Øystein Ørnes spilte orgel på tre singler. Mot slutten av 1965 gikk deres fjerde single, Ivar Hanssons komposisjon "Rush on", inn på NRK’s "Ti i skuddet". Det var også deres siste instrumentale singleutgivelse på 60-tallet. Beatgruppene hadde overtatt og bandet følte seg modne for å få inn en vokalist. Valget falt på OLLE JOHNNY LANDE (som sammen med Hansson og Nilsen er med i bandet i dag). Han var opprinnelig ren vokalist, men har i senere år utviklet seg til å bli en dreven og kreativ bassist.

Zodiacs ga ut tre vokale beat-singler i 1966 før de la inn årene. Begge de to første inneholdt en original-komposisjon og en coverversjon (av henholdsvis Kinks og Sorrows) – den tredje var en novelty-single av heller tvilsom karakter.

En feilslått satsing som Danmarks-basert, helprofesjonelt band tok knekken på dem og ledet til bandets oppløsning før jul 1966. En siste single kom ut året etter med to låter de hadde spilt inn før oppløsningen. Så var det slutt. De 20-30 neste årene gjorde de sporadiske comeback. Det kom en single i 1987 og en CD-single midt på 90-tallet. Samt en CD som samlet alle 60-talls innspillingene deres.

Men det er først nå de gir ut en "ordentlig" CD. Med økonomisk god hjelp fra en velstående venn har de vært i Danmark og spilt inn en CD som først og fremst viser dem slik man husker dem fra de første instrumentale glansdagene. Samt noen få vokale utskeielser. Tre sentrale medlemmer fra 60-tallet er fortsatt med for fullt, men den originale kompgitaristen Knut Larsen er dessverre ikke lenger blant oss. Han ville vært stolt som en elgokse i brunsttiden av denne utgivelsen. Hans rolle i Zodiacs er idag godt ivaretatt av BJØRN TORE BYSTRØM.

The Zodiacs gjør fortsatt spillejobber og er et høyst oppegående liveband med respektfulle versjoner av sine gamle melodier. Men med stadig tilsig av nye låter og idéer, som man forhåpentligvis vil få høre på den nye CD’en. Jeg er fortsatt stolt av den gamle favorittgruppa
mi. Gutta er blitt gubber, men låter fortsatt tøffere enn toget.