HENTET FRA ALF CRANNERS  "48 VISER"
Skrevet av Ketil Bjørnstad, produsent for den utgivelsen.
 
 

Det er ikke tilfeldigheter som gjør at enkelte mennesker søker sammen,
mens andre forblir fremmede for hverandre. Alf Cranner har et kunstnerisk
kontaktnett som er de færreste forunt. Det er ikke tilfeldig at han dumpet
borti et medlem av The Chieftains på en bar i Dublin. Det er ikke tilfeldig
at han gjennom årene samarbeider med forfattere og musikere som bidrar
til å utdype hans egen kunstneriske virkelighet. Det er ikke tilfeldig at han
til slutt sto på samme scene som hans ungdoms forbilde - Olle Adolphson.
Og det er ikke tilfeldig at han er "den norske visebølgens" åndelige far.

Alf Cranner er en kunstner uten garantiintekt. Han avleverer ikke nye
bestselgere hvert annet år. Han er ikke spist opp av den velformulerte,
kulturelle sløvheten. Det koster ham noe å skrive en vise. Jeg tror det
koster ham jævlig mye. Kanskje er det derfor han bare skrive bedre og
bedre. Han er en forunderlig blanding av eremitt, (Skåtøy), levemann (Den
Gyldene Freden), pedagog (Kragerø Videregående) og artist (hvorsomhelst/
nårsomhelst). På hans geografiske kart står Berlin, USA, Dublin, Telemark,
Stockholm og en hel telefonkatalog av klubber, kinoer og samfunnshus.

Alf Cranner - Columbus på Neslandsvatn stasjon. Alltid oppdagelsesreisende,
et sted mellom oppbrudd og hjemkomst. Så mange historier, eller så mange
sanger, som han selv sier, om fravær og nærvær.

Her kommer de fleste av dem. Ta dem imot som den store begivenheten de er.

Oslo, juni 1992