SPURVEN SITTER PÅ SYKKELSTYRET
------------------------------
(Alf Cranner)


Spurven sitter på sykkelstyret
og har det blankt.
Gutten kommer og spurven flyr,
det ble for trangt.
Parken lokker med fuglefôr,
lufta er fri og himmelen stor.
"Parken er min og livet skjønt",
sa spurven og fikk det grønt.


Gutten sykler på Drammensveien
og har det grått.
Han svinger inn parken på stive bein
ved kongens slott.
"Se hvor du sykler, din dumme gutt.
Sykling på plenen er forbudt!"
sa jenta i gresset og strakk sin kropp.
Og sykkelen stanset opp.


Spurven sitter på lindekvisten
og kikker ned.
Den ser den triste, grå syklisten
den så i sted.
Nå ligger'n med hodet i jentas fang,
sånn som man gjør i en kjærlighetssang.
Og sykkelen blinker i parkens plen.
Og spurven kom på den blanke gren,
og gutten kom på den grønne...


Copyright 1995 Alf Cranner