ADJØ, SANGLÆRER BASTIAN
-----------------------
(Alf Cranner)


Det er de sprøde toner fra klavéret,
de unge hjerter og den glade sang,
musikkens frie blomstring blant elever,
og Bastian i storm og skapertrang,
som på en dag i nitten-nittifire
får slippe løs for aller siste gang.
De skjønne timer fjernes fra papiret,
som lek og dans fra skolens reglement.


Mot nye krav til mål og resultater,
og nye tiders motstand mot musikk
som løfter sinnet fjernt fra nyttens pensum
og aldri lønner seg og blir butikk,
står lærer Bastian som skolens Don Quixote
i kamp for skiledagens modne lek.
Nå skal han stille førtidspensjoneres.
En krusedull skal byttes mot en strek.


Men stor er avskjeden den siste timen
der Bastian har snakket om Chopin,
og tolv elever i musikkens valgfag
har laget sang med takk i hvert refreng:
"Vi ønsker Bastian tillykke med pensjonen.
Ha takk for toner og poetisk tekst.
Og praktisk nyttig er kun summetonen.
Men du har lagt en alen til vår vekst."


Da klang det sprø pianotoner
fra sangsalen i skolens høyre fløy
der lærer Bastian ga toneundervisning.
Og tolv elevers sang ble klar og høy.

Copyright 1995 Alf Cranner